torsdag 30. september 2010
Outbacktur te Uluru..
Me har storkost oss ute i outbacken sammen med dingoa (som me ikkje såg), reb back (som ville dela telt me Helene) og en king Brown (Den va heldigvis? skada når guiden plukte den opp).
På søndag forlot me surfers kl 05.00 om morningen for å rekka flyet til Alice Springs kl 8.45.
Me tok taxi te stasjonen siden bussen ikkje gjekk så tidlig. Fra stasjonene fekk me tatt toget et lite stykke, men så va der arbeid på linjå, så me måtte over i buss. Begynte nå å lura på om me kom te å rekka flyet, siden me ikkje hadde så veldig god tid fra før av. Når me kom te flyplassen så sleit busssjåføren litt me å finna inngangen te flyplassen. Prøvde å kjøra gjennom et parkeringshus og greier.. Men han klarte det heldigvis te slutt. Inne på flyplassen va det litt kø, men det gjekk veldig fort. Framme i skranken fant me tidenes mest pratsomme person. Hu ville vita det meste og fortalte i vei om kossen det engelske språket her nede va i forhold til resten av verden.. De e late...
Flyturen te Alice spring gjekk veldig fort og me fikk tatt igjen litt søvn. I Alice springs landa me på en av de koseligste flyplassen eg någen gang har sett. Her blei me plukka opp av Toddys (hostelet me sko bo på i Alice). Når me kom va kje rommet vårt klart ennå, så me satt fra oss bagasjen før me tok oss en rundtur i Alice. Va kanskje litt kultursjokk å se såpass mange aboriginere som dreiv å surra rundt i gatene uten mål å meining. Tydlig at mange av de ikkje hadde den høgaste statusen i byen. Me gjekk te et utsiktspunkt over byen før me returnerte til hostellet for en dusj. På kvelden fant me oss en koselige outbackrestaurant for å få oss et australsk måltid. Eg testa kengeru for fyste gang. Någe som va heilt greit. Smakte kje så veldig spesielt. Toalette på plassen va og ein utfordring. For det fyste så va det kje heilt enkelt å finna ut ka vei du sko ta dørå, for de hadde hengt dørhåndtaket på motsatt sida av det som va logisk. Vaskane va lika morsomme. For om du skrudde på den vasken som va nermast deg, så va det kje den det kom vann i.. Har hatt det morsomt de som har lagt den plassen :P
Dag 2 og fyste dag av turen va det opp å hoppa kl 5. Me sjekke ut av rommet og spiste litt toast te frokost før me blei plukka opp av Rael og adventure tours (veldig anbefalt selskap her nede). Han snakte om at me egentlig sko våre på ei aen gruppa, någe me kje skjønte heilt, men at me nå sko ver me han. Itte ei stund hadde me plukka opp tidenes kombinasjon av en tur gjeng.
Det va 3 briter, 2 fra svetis, 6 fra nederland, 2 fra australia, 1 franske, 1 irske og 5 tyske. Ut av dette så va det et par som ikkje ante ka de gjor på turen. Trodde de sko sista i en buss heile tidå, å sleppa å nermast bevega seg. De va livredde alle dyrå me såg (kakkerlakker, gresshoppera, slanger, edderkopper osv..) de likte kje høyder (litt dumt når me sko te Kings canyon kor det va et godt stykke ned) og de va ikkje klar for å gå tur (me gjekk tur alle 3 dagene).
Me hadde og me oss et par på 60-65 någe som dro gjennomsnittsalderen på gruppa litt opp. Ikkje at det gjor någe spesielt, men det va litt "klønete" og me følte vel at me måtte passa litt ekstra på de, så de kje sko skada seg sjøl (nesten kver gang guiden spurte om hjelp, så meldte han eldre seg kjabt frivillig og guiden prøvde lika kjabt å finna någen andre) Når me gjekk tur siste dagen og så hadde me fått beskjed om å holda samla, for det va ganske lett å gå seg vill. Pluss at det va høge klipper me sko passa oss litt for. Det eldre ekteparet pluss ei tyske hadde ikkje planer om å holda vårt tempo, for det va for tregt (me gjekk ganske seint for å få me alle og fordi guiden ville stoppa å snakke om ting og tang på veien).
Det eina paret fra nederland va på 9 ukers bryllupsreise i australia/new zealand og fiji. Han introduserte seg me: "Hei eg hette thomas og har aspergers syndrom. Eg har de siste 3 årå øvd på å bli sosial, så dokk må bare sei i fra om eg gjør någe/seie någe som ikkje e passande". Me e veldig glad for at han kom med denne opplysningen så tidlig, fordi det gjor vel at me tolererte litt mer. Han va overalt og som en liten unge som har fått i seg litt sjokolade. Når det ein gang va roligt i 10 min, så va det fordi han hadde sovna. Guiden som satt framme å kjørte bussen, fortalte oss at me kunne komma fram å holda han litt me selskap på turen. Thomas greip fyste sjanse og blei vel sittanes der framme resten av turen (mulig guiden blei litt lei på slutten når han måtte stappa to øyrepropper i øyrene og hørte på sin egen musikk :P ). Av og te hørte me han sa te thomas. "thomas, nå må du ver rolige, for nå ska eg fortella någe viktig te dokker". Men thomas fikk ting gjort. Han hjalp te me det han kunne og dirigerte oppgaver i alle retninger. Helene va et spesielt offer, som heile tidå måtte fortsetta på ting han hadde begynt på. Så alle fekk me seg kem Thomas va. Helene gjekk seg te og me nesten vill en kveld, når hu sko gå fra toalette te leiren, men hu hørte fort stemmen te Thomas, så va det lett å finna ut kor hu sko gå. Av det me såg, så va thomas nesten aldri sammen me konå, men kanskje hu har bedt an om å snakka litt me andre.. kanskje hu trang bitte litt ro..
Me hadde og me oss Jamie fra Storbritannia. Han sprang alltid. Alt som skjedde sko han gjør veldig fort. Viktig å holda seg i form. På den tidå me brukte rundt uluru, hadde han sprunge rundt og våre på toppen.. Galen type! Men han hjalp alltid te. Om någe sko gjørs så va han der. Einaste gangen han nølte litt va når guiden spurte om han kunne hjelpa han å ta vekk slangen som hadde surra seg fast rundt armen. Han hadde et stort forbi for slanger. Men Jamie gjor veldig mye for gruppa.
Så hadde me tidenes guide. Han ofra alt for jobben. Minne veldig mye om guiden me hadde når eg reiste på tur i afrika. Fant han någe på veien, så hopte han på bremsene å spurta ut for å plukka det opp å visa det te oss. Han kunne og utrolig mye historia om urbefolkningen og det va tydelig at han hadde satt seg godt inn i alt. Va kje en ting han kje kunne svara på. Historie, kultur, plante og dyreliv ++ Og så spelte han didgeridoo på høgt nivå.. Någe han prøvde å lera oss og, men tror han såg det som et tapsprosjekt.
Når me hadde fått plukt opp denne miksen så sko me bare innom kontoret å henta soveposer og lignande. På vei bort, slutte 4 giret på bussen å fungera. Så turen blei gjort i 40 km/h.. ikkje så veldig fort altså. Men me fikk heldigvis en ny buss, mye nyare og bedre. Någe som ikkje va og forrakta siden me sko tilbringa en god del timer i fremkomstmiddelet. E lange strekk her i Australia. Resten av formiddagen blei ting gjort litt kjabt for å rekke solnedgangen ved Uluru. Me va på veien ned innom en kamelfarm hvor me fikk se kameler, drommedarer, struts, kengeru (med unge i lommen, kjempe søt :D) og en dingo. Siste stoppet før me va framme ved uluru var for å plukke ved. Me måtte bare være litt forsiktige for veden me plukte va giftig. I campen fiksa me lunsj og det kom to nye damer med på turen, de va fra australia.
Itte lunsjen dro me for å gå tur me kata tjuta. Me ante vel egentlig ikkje at me sko se så mye mer enn Uluru, så me blei positivt overraska over at det va flerne steiner me kunne bruka tid på. Kata Tjuta va kjempe flott.. På veien bort fant guiden (Rael) en thorny devil. Utroligt stiligt dyr. Med Kata Tjuta gjekk bak ei aen adventurgruppa som va på sammen turen som oss. Tror kanskje det va den gruppå me sko våre på, men den va det bare asiatiske på som bare ska ta bilder. Så me kan ver glad de bytta gruppa på oss. Tror kanskje det va 3 stakkars asiatere som sko våre på vår gruppa som me blei bytta mot. Så blei det bedre for alle. Itte me hadde koste oss me ein varm tur i blant de røde steinene, den knall blåe himmelen og de grønne buskane (Prøve å fortella at det e litt av et syn) Dro me te en utsiktspost for å se solnedgange med uluru men folk drakk sprudlevann og me spiste kjeks og dip. Dette va någe alle bør få me seg. Va kjempe koseligt. I bussen på vei te denne plassen blei me fortalt at siste mann ned igjen itte solnedgangen måtte bli me i en konkurranse mot han. Thomas gjor alt i sin makt for å komma forseint så han fikk delta. Men det va nok to turtelduer som kom itte han. Men guiden lot alle 3 få lov te å bli me å spisa tidenes tørraste kjekt. Poenge va å spisa den opp fyst.
Tebake i campen fekk me servert kengeru, kamel og biff. Kengeruen i dag va mye bedre en dagen før. Det var rett og slett et knall godt måltid. Så va det på tide og legga seg. Me sko jo faktisk opp før sola dagen itte på. Me fekk tilbud om å sova i en swag. En madrass me et slag reintrekk over. Meg og Sigrun greip muligheten te å sova under DEN stjernehimmelen. Helene ville heller sova inne i telta/hyttene me hadde mulighet te å sova i. Hu va blitt litt skeptisk te å sova ute etter at Rael hadde fortalt kossen Dingoa kunne komma å ta skonå våre. Men inne i telte fant Helene en Red back. Hu fant Rael som måtte ta livet av den stakkars lille edderkoppen. Den satt jo bare fint i hjemmet sitt. Men siden det va Helene sitt hjem og, så måtte stakkaren bøta me livet.
dag nr 2 av turen.
Det va tid for å se soloppgangen ved uluru. Me fekk tilbudet om me ville gå rundt heile steinen, gå rundt halve steinen eller klatre på den. Me valget i respekt for aboriginerne å ikkje klatre på steinene diras som de ser på som hellig. Så me gjekk for turen rundt steinen. Jamie rakk som sakt på den tidå me gjekk rundt og jogga bådre rundt steinene og opp på steinen. Når me kom te slutten såg me ein gal fyr springa ned Uluru, det va selvfølgelig han som kom ned. Gal type. Det e ein enormt glatte stein. Så det e ganske farligt å gå på an i utgangspunktet. Itte turen va det kaffe og te pause, før me gjekk en Cultural walk. Her fekk me mange historier og se hulemalerier som va 36000 år gamle. Ganske utroligt. Me dro så ned på et cultur center kor me kunne handla suvenirer. I lunsjen, tebake på campen fant Rael en Guana han absolutt sko fanga. Han luska seg rundt hyttene og trenå i reinaste steve Irwin for å fanga dyret. Te slutt satsa han alt me å stuphoppe itte dyret, men desverre, han fekk ikkje tak i den. Så me pakka sammen bilen og satta kursen mot Kings canyon. På veien fekk me hørra om kossen uluru og Kata Tjuta oppstod, me fekk se en saltsjø og han hopte på bremsene når han såg en King brown i veien. Han spurta ut og plukte den opp så me sko få se. Slangen va blitt skada i en slosskamp og han mente den ville dø snart, for den hadde nesten ikkje krefter igjen. Men når Rael sko legge fra seg slangen hadde den surra seg fast rundt armen og han hadde kje sjans te å komma laus sjøl.. Han måtte ha hjelp av ein av oss. Han ropte på Jamie som prøvde unskyldingen me at han kje hadde sko på, steven (han som va redd for alt) gjemte seg i bussen.. Men Thomas kom for å hjelpa. Rael kom seg laus og slangen blei sluppe fri..
I kings canyon lagte me et bedre måltid før det blei kos rundt bålet. Me lerte og ein ny lek. Det blei satt ut en kartong (typisk kornflekskartong) som me sko plukka opp me munnen. Men me hadde nødt å ha begge beinå i bakken. Altså me sko plukka den opp som en struts.. Og kver gang du hadde plukt an opp, reiv du av en bit å heiv på bålet. Så det blei jo litt av en utfordring itte kvert.. Heilt te han eldre kom å plukte den opp og heiv "søplå" på bålet.. Så blei det klart for ei ny natt under åpen himmel. Men i kveld måtte Sigrun dela swagen, fyst me ein maur og så en kakkerlakk..
Dag 3 kunne me sova frampå. Sove heilt til 5.30. Då va det frokost å komme seg te kings canyon før det blei for varmt. Fyste stigning blei kalt Heart Attach bakken. Kan jo sjøl tenka dokk te koffer guiden ikkje ville at det eldre paret sko stikka av på egenhånd. Va de to og ei fra sveits som ville gå i sitt eget tempo. De ville kje stoppa kver 5 min for å hørra guidene fortella om diverse spennandnes ting. Guiden blei kjempe frustrert. Og fortalte oss (de) tydlig at de hadde me å venta på oss. De blei kjempe sure, någe som viste lang vei resten av turen. Ikkje mulig å få fram et smil fra de tre sure uglene (for de som har sett hjerte til hjerte :P) På turen va me på et par utsiktsposter me utrolig utsikt. Minna nesten litt om prekestolen, me veggene som bare gjekk rett ned. Me va og innom Edens hage kor me fekk lov te å bada. Men det va bare 3 stykk som va tøffe nok(hadde me seg badetøy) Eg syns det va kjempe herligt. Nesten som å bada hjemma i norge på en flotte sommerdag (kanskje litt kaldere her) Steve og jamie syns det va alt for kaldt. Itte Kings canyon satte me kursen mot Alice springs igjen. Hadde et par pauser, is pause, lunsjpause og suvenir pause.
Tebake i Alice fekk me tildelt samme rommet på hostellet som me hadde hatt någen dager tidligare, tok en dusj og gjekk for å spisa middag te 5 dollar (30 kr) sammen me de andre. Va et
utrolig kult hostel me havna på. Og det va ingenting å sei på maten. Det fleste gjekk hjem ganske tidlig, forde de sko fortsetta på tur i ein eller aen retning kl 5 dagen itte på. Mens me galne hold ut te 11. ;)
Dagen itte på sov me frampå. Alle våkna me vel i 5 tidå. Men me klarte å drøya det te halv ni. Då sjekka me ut av hostellet. Fant oss litt frokost og handla litt flere suvenirer. Me va tebake på hostellet kl 11 for å ta bussen te flyplassen. Når me va på vei ut i bussen så kom te den ny turbuss kjørande. Og tror dokk kje det va Rael som va klar for ny tur me ei nye gruppa. Han lurte veldig på ka me gjor der. Me sa at me sko på ny tur me han. Han såg kjempe forvirra ned på arket sitt med navn. Men me fikk fort avkrefta det og sa me va på vei te flyplassen...
Så dette har me funne på i midtsemester ferien vår. Det har våre ein fantastisk tur og me e vel alle enige om at me sko tatt et par dager te! Me anbefalte turen te alle!!
lørdag 25. september 2010
Ro, ro, ro din båt...
søndag 12. september 2010
Besøk fra Sydney og Burdagen til Sigrun
Koffer gikk brannalarmen?? :P
fredag 10. september 2010
Bursdagsfeiringer i Surfers Paradise
Me begynte me ein ganske lang dag på skolen. Egentlig skulle Helene på Yoga på kvelden, men me fortalte hu at hu bare måtte avslysa det, for me hadde andre plana. Hu har gått å snakka om Dracula greier. En plass me ikkje viste heilt ka va, men som hu meinte at det ville hu sjekka ut. Meg og Sigrun va kje overbeviste, men fant ut at siden det va Helenes bursdag, så fekk me heller ta na me dit. Helene brukte store deler av skoledagen på å prøva å få ut ka som sko skje på kvelden. Eg hadde en kamp om å ikkje røpa meg, og kver gang hu nerma seg løsningen måtte eg bare dikta opp et eller aent. F.eks så hadde hu fått vita at hu måtte kle seg fint, men når hu nerma seg dracula, fortalte eg na at hu måtte ha me joggesko, og då tror eg faktisk hu ikkje skjønte heilt ka som sko skje... Heldigvis.. Me hadde vært å snakk me Dracula senteret og funne ut at det va en byggning som va gjort om te et slags spøkelseshus, me cabarè show og tre retters middag.
Kl 6 blei me henta av en taxi, fant ut det blei det enklaste. Siden Helene ikkje sko få veta heilt ennå kor me sko, så fekk me na te å dekka øynene så hu kje såg någe..
Va kje heilt enkelt å få hu inn i Taxien.. Taxi sjåføren syns forresten dette va en kjempe ide og kom ut for å hjelpa. Vifta me armane rundt hode te Helene, någe hu ikkje fikk me seg selvfølgelig. :)
Kor høgt e det her inne, ka e det eg sitte i, kor me ska... Spørsmålå som blei stilt på veien..
Når me kom fram te Dracula va mye av besetningen ute og underhold folk i køen me kostymene sine.. De kom fort springane når de såg ei me bind for øynene.. De samla troppene, og stilte seg rundt Helene for å skremma na..
Me fekk desverre ikkje ta med oss kamera inn. Men me fekk tatt et bilde me ein av skuespelerane før me gjekk inn...
Når me va ferdig å spisa va det tid for humor show. Någe som va en utrolig positiv overraskeles og kjempe morsomt. Me hadde itte omstendighetene trodd at det sko ver litt skummelt, men det va jo bare utrolig morsomt. Hu eina hovedpersonene va i tillegg norsk. Men det kunne du kje legga merke te. Alt i alt va det veldig gjennomført, både show, middag og ekstraunderholdning. Servitørene va frekke som bare det og lagde god underholdning før showet. Frieri fekk me og me oss i løpet av kvelden. Men me lure på om de kanskje gjekk hjem kver for seg... dette va frieriet.Itte dukkerten tok me turen ut for å finna ein plass å spisa. Me endte opp me en japansk restaurant Kamikaze. Utrolig god mat va det i hvertfall. Me fekk en rett blanda av svink, kylling og scampi. Og selvfølgelig fekk me retten servert me spisepinner, lika morsomt kver gang me må spør itte kniv og gaffel.. ;)
Itte middagen gjekk me hjem igjen for å kosa oss me kaka, is, punsj som Sigrun hadde lagt te meg.. Kjempe koseligt. Stemningen toppa seg me klovnehatt, fløyter og ballonger.. Me fikk og besøk og Ingrid og Ingrid som hjalp oss me å spisa kakå.. Tusen takk alle samen for en flott dag her nede :D
torsdag 2. september 2010
Sydney i bilder..
Utsikten når me gikk fra Bondi Beach og bortover langs sjøen..
Litt hoppe bilder må te ;) E vel kje heilt synkroniserte ennå ;) (bondi beach)
Helene og Sigrun på Bondi Beach.
Mailboksen i det høyeste tårent i Sydney..
Eg meine du kan bli svimmel av mindre...
Operahuset og Sydney Harbour Bridge
Sydney..
E noge norsk overalt her nede...
Sydney på andre sidå av bruå.. Skikkelig koseligt å gå rundt her..
Og her har me det andra..
Någen skoleuniforma forstår eg virkelig ikkje...
Ti poeng om dokk gjette kor eg har våre ;)
De lokale...
Mer hoppebilder:
Og her tror eg det va bytte av fotograf? :P
Va ganske inn å ta en klatretur på bruå... Me klarte oss me å kryssa bruå ;)
Sydney by night... ;)
Tidsfordriv på flyplassen i Brisbane...
Lunsj i parken.. :D Dagny, meg og Helene..
Her har eg stått i 50 år, og det ska eg gjør de neste 50 årå og ;)
Bondi beach og alle måkene (surferane)
Ein som stod for litt underholdning ved innflyttingsfesten til Dagny og de..
Dette va den fyste festen te de to asiaterene på bilde. De lurte vist veldig på ka fenomenet fest va ;) De syns det va kjempe kjekt me hesteveddeløp me kort.
Sydney fra høgaste tårent i byen. På en klar dag ska du vist klara å se New Zealand..